HELVETESUKA  – BARNA SIN TUR

Helvetesuka er noe de fleste av oss har hørt om eller opplevd. Kanskje fra da du var i militæret og ryktene om helvetesuka hadde nådd deg lenge før du skulle på sesjon. Eller du har brukt det som en «hype» i treninga de på privaten. Uansett om det er i det private liv eller i militæret, den kom som «kjærringa på julekvelden». Den var brutal. Så for å gjøre barna rusta for helvetesuka har de den siste uka fått kjenne på hva denne uka innebærer. De er jo tross alt 4 og 8 år, ingen grunn til å vente noe lengre tenker nå jeg.

FORBEREDELSENE

Gutta var veldig gira da jeg fortalte dem om denne uka. Det kan ha noe med å gjøre at jeg la det frem som det skulle være en slags ferie, helt alene. De skulle få jakte, fiske og sove under stjernehimmelen. At de måtte leve på det de fant av mat og drikke. Forberedelsene i ukene før lot ikke vente på seg. De øvde hver kveld på å skyte med gevær, gå med sekk og ikke minst måtte minstemann lære seg å ordne opp sjøl når han var ferdig på do. De skulle få med seg en walkie-talkie så vi kunne holde kontakten underveis. De har ikke lengre rekkevidde en 1 km, men så ingen grunn til å fortelle unga om det. Dagen var kommet, eller rettere sagt; natta var kommet. Jeg vekte de kl 04 med det som skulle være en fanfare fra en gammel trompet på loftet. Skal innrømme at jeg hadde sett for meg at det skulle låte bedre enn hva det gjorde men.. Gutta spratt nå opp fra senga, kledde på seg, satte hver sin sekk på ryggen, fiskestanga i den ene hånda og geværet i det andre. Da jeg stod der å kikka bort på de små krabatene skal jeg innrømme at tanken slo meg «hva driver jeg med nå?». Jeg kunne ikke vise usikkerhet, det var nå eller aldri. «Helvetesuka er offisielt i gang. Overvinn frykten, hold sammen og stol på magefølelsen», var mine siste ord før de gikk inn i skogen. Eller det siste som datt ut av meg mens de gikk inn i skogen var «pass dere for bjørnen», kjempe smart…

HJEMKOMSTEN

Dagene gikk og jeg skal innrømme at jeg begynte å bli litt bekymra. «Sende en 8 og 4 åring på tur aleine ut i skogen, uten mat og drikke. Kjempe smart, Christopher», det var den eneste tanken som kverna oppe i knollen. På den femte dagen kunne jeg høre noen greiner som knakk og et par velkjente stemmer. Herregud så letta jeg ble. Jeg løp ut og det som møtte meg da… jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. To altfor slitne unger, lua på snei, tomme for skudd, ene sekken og fiskestanga hadde de glemt igjen et sted på reisen. De hadde klart fem dager, heeelt utrolig. Jeg var så sinnsykt stolt. Eldstemann hadde mye på hjertet, alt de hadde opplevd, sett og hørt av skumle lyder. Ikke virka de sultne heller. Han begynte å fable om bamsefar og mikkel rev. Jeg trodde først gutten hadde vært så sliten at han hadde sett syner, men så knakk lillebroren sammen i latter. «Vi har vært hos bestemor og bestefar borti gata», de klarte ikke stoppe å le. Skal innrømme at jeg fikk meg en god latter jeg også. #helvetesuka #frilufsliv #pappahumor